Etter at året startet med det vi nå kaller karikaturstriden, har ytringsfrihet blitt nevnt ofte i den offentlige debatten. Det ser likevel ikke ut til at vi har fått noe fornyet innsikt i denne viktige verdien som vår demokratiske styreform er tuftet på.
Mens striden pågikk som verst, var det selvsagt viktig å vise forståelse og diplomati for ikke å forsterke motsetningene, men jeg syns likevel at våre politikere var altfor lite flinke til å klargjøre hvor viktig ytringsfriheten faktisk er i vår kulturtradisjon.
Da de første kravene kom om at regjeringene i Danmark og Norge skulle beklage at karikaturene av profeten Muhammed hadde blitt trykket, skulle jeg ønske at en av våre mest sentrale politikere hadde kommet med følgende uttalelse:
- I vårt land er det ikke regjeringen som bestemmer hva som skal komme på trykk i avisene, så vi kan ikke stå til ansvar for dette. Retten til å si sin mening er en av våre mest grunnleggende felles verdier, og alle som vil uttrykke seg, har mulighet til å gjøre det på mange ulike måter. Denne friheten er så viktig at den er nedfelt i vår grunnlov og tre artikler i FNs erklæring om menneskerettigheter handler om frihet til å ha egne meninger. Dersom friheten til å si sin mening kommer i konflikt med andre hensyn, har vi lover som beskytte personer og grupper mot krenkende ytringer, og den som mener seg krenket, må anmelde det til påtalemyndigheten og få saken sin prøvet for en domsstol.
Det er mulig at en slik uttalelse ville ha provosert noen, men for alle andre ville den på en utmerket måte ha klargjort et standpunkt i konflikten, vist til hvor ansvaret skulle plasseres og hva som var prosessen videre. Det hadde også gitt et tydelig signal om at det faktisk var en av våre viktigste felles verdier det ble protesterte mot.
Kjernen i karikaturstriden var muslimske fundamentalister som hevdet å ha blitt krenket av at en dansk avis og et norsk kristent tidsskrift offentliggjorde karikaturtegninger av profeten Muhammed. Deres tror sier at profeten Muhammed ikke skal avbildes, og de følte seg så sterkt krenket at de gikk til voldelige aksjoner mot danske og norske utenriksstasjoner og bedriftskontorer.
Religiøse personer som hevder seg krenket av andres ytringer er selvsagt ikke noe nytt i vår vesteuropeiske kulturkrets. Radikale tenkere har i flere hundre år med sine ytringer flyttet grensene for våre felles normer og verdier. Disse endringene har tatt lang tid, men så er det også store forandringer som har skjedd. Det er nok å nevne kvinnes lange kamp for like rettigheter og afroamerikanerne i USAs kamp for borgerrettigheter for å innse hvilke fundamentale endringsprosesser det har vært. I dag oppfatter vi dette som helt selvsagt frigjøring av undertrykte grupper i samfunnet, men det er viktig å huske på at diskrimineringen i sin tid var nedfelt i våre lover og religiøse normer. De som førte kampen mot urettferdigheten måtte derfor ytre seg stikk i strid med normene. Kontroversielle og ulovlige tekster og bilder har vært viktige virkemidler i alle frigjøringskampene, og dermed har vi også utviklet erkjennelsen av at ytringsfriheten i seg selv er en så sentral verdi. Ytringsfriheten er vår sikkerhetsventil mot utrettferdighet og undertrykkelse og den er en katalysator for utviklingen mot frihet og likeverd for alle mennesker.
Karikaturstriden viser med all tydelighet at det fortsatt er behov for å bruke ytringsfriheten til å kjempe videre for menneskerettigheter, men vi som har full frihet til å si hva vi mener uten fare for represalier fra myndigheter kan ha lett for å glemme dette ansvaret.
Vi lever i en tid der mulighetene for kommunikasjon utvikler seg raskt, og det er ikke bare teknologien som utvikler seg, men mediene gjennomgår også raske endringer i form og innhold. De fleste av oss har flere titals TV-kanaler inn i hjemmene våre, og global kommunikasjon og en mengde tjenester og innhold via internett og telefon tar vi for gitt. Mediehusene publiserer i flere kanaler samtidig, og radio, nettaviser og TV gir oss løpende oppdateringer hele døgnet. Alle mediene har et sterkt innslag av kommersielle budskap, og innholdet tilpasses for å nå fram til flest mulig med reklamen. En viktig tilpasning er at alt innhold må være underholdende. Nyheter og politiske debatter får også en lett og underholdende form, og slik blir den offentlige debatten underlagt premissene til kommersiell underholdning.
Det er ikke enkelt å nå fram med et budskap i denne strømmen av informasjon. Det er de korte og enkle meldingen som får gjennomslag og det blir i praksis umulig å formidle lange og kompliserte tanke- og argumentasjonsrekker. De som har økonomiske ressurser til det, har selvsagt gode muligheter til å kjøpe seg så mye gjennomslagskraft som de ønsker, men uten penger er det vanskeligere.
I denne kampen om vår oppmerksomhet er det mange som er villige til å ta i bruk stadig sterkere virkemidler for å få fram sitt budskap, og når det går inflasjon i virkemidlene mister de til slutt sin påvirkningskraft. I vår del av verden er det derfor færre og færre som lar seg provosere av ytringer. Vi ser på en karikaturtegning som en helt uskyldig spøk som alle offentlige personer må tåle, og vi ble derfor veldig overrasket over at noen kunne føle seg så krenket av en tegning at de var villige til sette fyr på ambassader som hevn.
Det kan derfor synes som et moderne paradoks at vi over lang tid har kjempet for ytringsfriheten og når målet er nådd, har flommen av informasjon blitt så stor at det ikke lenger er mulig å nå fram med et budskap, men mangfoldet er heldigvis stort og mennesker er kreative og flinke til å finne nye muligheter.
At alle over hele verden nå kan lese aviser via internett, ble brukt som en forklaring på at islamistiske grupper i flere land gikk til aksjon samtidig. Det er godt mulig internett var en viktig kommunikasjonskanal i prosessen, men det er mer sannsynlig at aksjonene var nøye planlagte og ble koordinert av interesser som vil bruke religiøse forskjeller til å skape mer konflikt i verden enn at aksjonene oppstod spontant som følge av at islamister i Midt-Østen og Asia ble krenket av det de leste i danske og norske nettaviser.
Effektiv kommunikasjon og samhandling mellom mennesker på tvers av geografiske avstander har hele tiden vært hovedmålet for de som har utviklet de mange ulike tekniske løsningene som vi i dag kaller internett. Både utviklingen av selve datanettet og World Wide Web hadde som formål å forbedre kommunikasjonen mellom vitenskapsfolk som samarbeidet om store utviklingsprosjekter. Etter som internett har blitt vanlig, har de samme avanserte muligheten blitt tilgjengelig for oss alle, og mange nye og fine tjenester har også kommet til. Når vi har et massemarked å ta av, ser det ikke ut til å være noen grenser for hvilke avanserte løsninger vi kan få tilgang til.
Fenomenet blogging har gitt personlige meningsytringer på nettet en ny oppblomstring, og via forum og direkte utveksling av meldinger er det enkelt for meningsfeller å opprettholde løpende kontakt. Det er mitt håp at disse nye mulighetene og den brede deltagelsen vi nå ser i sin spede begynnelse, vil utvikle seg videre og bidra til mer konstruktiv debatt, mer kommunikasjon, felles forståelse og gjensidig respekt på tvers av alle skiller. Mulighetene ligger i alle fall åpne for at de frie ytringene fortsatt skal bidra til å gjøre verden til et bedre sted å leve for oss alle.