Internett - status i en hektisk utvikling

Internett er i dag på alles lepper. I alle fall er massemedia svært opptatte av fenomenet og privatpersoner med hjemmedatamaskin kjøper Internettabonnemet i stor stil. For oss som har brukt nettet i noen år er det merkelig å tenke på at det bare er et drøyt år siden Internett var totalt ukjent for de aller fleste. Det var Petter Nomes bruk av Internett i programserien Rondo de første måneden av 1995 som var kimen til den store interessen nettet nå blir til del i Norge. Vi tror likevel at massemediene har gitt et noe fortegnet bilde av Internett som fenomen, og vi ønsker med denne serien på fire artikler å la leseren få et mer nyansere bilde av hva nettet er. Vi ønsker også å peke på noen muligheter som vi mener åpner seg både for privatpersoner og for det sunnmørske næringslivet med utbredelsen av Internett.

Hva er Internett?

Når dette spørsmålet reises er det fristende å svare: Internett er Internett er Internett. I dette ligger det ikke bare en hentydning til et noe forslitt sitat, men også at nettet er noe særegent, og at det ikke finnes noe å sammenligne med.

Med vårt teknologisk utgangspunkt, definerer vi nettet som en samling datamaskiner som kan kommunisere. Det er to viktige forutsetninger for at datamaskiner skal kunne kommunisere. Det ene er at maskinene er fysisk koblet sammen med kabler og telelinjer. Den andre er at maskinene er utstyrt med et felles sett av protokoller. Oversatt til mer dagligdagse begrep betyr dette siste at maskinene snakker samme språk. Internettets suksess er tuftet på utbredelse og aksept av et felles sett av maskin- og leverandøruavhengige kommunikasjonsprokoller.

Internett er i ferd med å bli ufattelig stort. Tall fra januar i år viser at det består at nesten 9,5 millioner maskiner, og det har vokst fra 4,9 millioner fra januar 1995.

Hva kan nettet brukes til?

Men teknikken er selvsagt ikke noe mål i seg selv, og det vi har beskrevet over er egentlig bare en teknisk infrastruktur for kommunikasjon. Det vi bør fokusere oppmerksomheten på er hva Internett kan brukes til.

Vi vil først forsøke å gi noen enkel svar, for senere å utdype dette noe. De første enkle svarene er at nettet kan brukes til kontakt med de andre brukerne og til distribusjon av elektronisk informasjon.

Elektronisk post

På same måte som du kan bruke telefonnettet til å snakke med andre over hele kloden, kan du bruke Internett til å sende elektronisk post og andre former for elektroniske meldinger. Utveksling av e-post kan virke mindre avansert enn for eksempel telefon, men flere og flere finner at slik utveksling er et fundament for effektivt samarbeid.

At vi som Internettbrukere har mulighet til å sende e-post til noen millioner andre brukere, betyr selvsagt ikke at vi sender til alle, men at vi kommuniserer med dem vi har felles interesser med. Enten personer som vi kjenner fra andre sammenhenger, eller personer som vi møter i de mange elektroniske fora på Internett.

Elektroniske møteplasser

En tjeneste som er beslektet med e-post er sentral i det å etablere forum for personer med felles interesser: Usenet News, eller bare 'news' i dagligtale. News er ikke en nyhetstjeneste slik man kunne anta av navnet, men et globalt diskusjonsforum der alle kan delta. News er organisert i et hierarki av diskusjonsgrupper, og hver gruppe representerer et tema. Diskusjonen er basert på utveksling av samme type meldinger som i e-post, men istedenfor å sende meldingene til bare en mottaker går de til alle som ønsker å diskutere det samme. Det finnes mange tusen ulike tema som spenner fra legoklosser (rec.toys.lego) til AIDS-forskning (sci.med.aids). E-post og news utfyller hverandre og blir brukt om hverandre i den personlige kommunikasjonen på nettet.

Brukere

Brukerne av nettet er altså svært sentrale, og noen vil gå så langt som til å definerer brukerne med i selve begrepet Internett. Internett oppstod som et eksperiment i datakommunikasjon, og de første institusjonene som ble knyttet til var nordamerikanske universitet. Dermed var de første brukerne forskere og studenter ved disse institusjonene. I mange år var kommersiell bruk av Internett ikke tillatt, og alle som fikk knytte seg til var ikke-kommersielle institusjoner. Den dominerende gruppen av brukere var akademikere. Det utviklet seg derfor en åpen kultur, der samarbeid og deling av informasjon var mer naturlig enn konkurranse og hemmelighold.

Mot slutten av 80-tallet ble nettet åpnet for kommersielle foretak, og det var starten på den forretningsmessige utnyttelse av nettet som mange har så store forventninger til i dag. Det førte også til at tilknytninger til Internett ble solgt som en vare, og alle kunne knytte seg til, uavhengig av akademisk status. Det kom til store mengder nye brukere, og de hadde gjerne andre erfaringer med bruk av elektroniske fora enn det som var vanlig på Internett. Det oppstod derfor en kulturkollisjon som også i dag er godt merkbar.

Det er vanskelig å finne ut hvor mange personer som bruker nettet. 40 millioner brukere er et tall som brukes ofte. Det fremkom i sin tid som et estimat der man visste at det var 4 millioner maskiner tilknyttet, og at man antok at det var i gjennomsnitt 10 brukere per maskin. Vi vet nå at det er 10 millioner maskiner tilknyttet, men det er naturlig å anta at flere og flere av disse maskinene er PCer med bare en bruker slik at antall brukere per maskin går nedover.

Det er heller ingen enighet om hva en bruker av Internett egentlig er. Begrepet kan omfatte alt fra de som har tilgang (men kanskje ikke bruker den) til de som bruker nettet aktivt til kommunikasjon og innhenting av informasjon flere timer daglig. At ulike undersøkelser konkluderer med ulike tall, bunner ofte i at de har brukt ulik definisjon på en bruker.

Norsk Gallup Institutt offentliggjorde i januar tall som viste at 120000 nordmenn har tilgang til Internett hjemme, mens knappe 500000 hadde det fra jobb. Bare 2 prosent av alle spurte oppgir at de bruker Internett daglig.

Når det så gjelder fordeling i alder, kjønn, utdanning og inntekt på dem som er brukere, så er undersøkelsene mye mer samstemte. Gjennomsnittsbrukeren er mellom 30 og 35 år, og har over middels inntekt, og over middels utdanning. 2/3 er menn og 1/3 kvinner.

Publisering

Vi sa også at Internett kan brukes til distribusjon av informasjon. World Wide Web (WWW) er navnet på det systemet som brukes til publisering. Brukergrensesnittene i leseverktøyene er grafiske og intuitive og enkle å bruke. WWW er en viktig forutsetning for den populariteten nettet har fått de siste par årene. Faktisk er det slik at mange som har fått Internett demonstrert bare har sett WWW, og dermed tror at Internett er det samme som WWW.

WWW er hypertekst på Internett. Hypertekst er et nytt ord som beskriver hvordan informasjonen er organisert. Et ord eller en setning i et dokument kan være uthevet, og ved å peke med markøren kan brukeren hente inn et annet dokument med mer informasjon. Slike system har vært i bruk noen år, og de fleste databrukere vil kjenne det igjen fra hjelpe- og dokumentasjonssystem. Det nye med WWW på Internett er at dokumentene kan tilknyttes og hentes fra ulike maskiner i hele verden. Veven veves ved at enkeltpersoner og organisasjoner publiserer sine dokument og legger inn pekere til andre dokument. Dette er i ferd med å forandre vår måte å organisere informasjon på. Noen har uttrykt det slik: Veggene i bibliotekene sprenges og permene i bøkene fjernes og all informasjon henger sammen.

Informasjonstilbydere

De fleste som tar i bruk Internett for første gang blir overveldet av mengden av informasjon, og over hvor lite strukturert den er. Det er selvfølgelig en sammenheng her, for når vi ikke finner strukturen blir vi lett overveldet. Mye av informasjonen som finnes lett tilgjengelig er publisert av privatpersoner, og informasjonene er enten et resultat av personlig initiativ, eller av en felles dugnadsinnsats som brukere med felles interesser har gjort.

Bedriftene er ute med informasjon om sine produkter og tjenester, men fordelingen på bransjer er ikke jevn. Databransjen er naturlig nok nesten fulltallig, og de utnytter nettet ikke bare til informasjon, men også til spredning av sine produkter. Programvare og dokumentasjon kan flyttes som elektroniske dokument, og støtte via e-post og diskusjonsgrupper er vanlig. Internett gir også tilgang til en rik flora av teknisk dokumentasjon på standarder innen data og telekommunikasjon.

Det er også tydelig at alle bransjer som henvender seg primært til ungdom, har funnet det viktig å presentere seg på nettet. Nye filmer og ny musikk blir i stor grad lansert på nettet. Annonser i trykte medier begrenser seg til å oppgi en nettadresse. Dialogen med publikum er også her en trend som er verdt å merke seg. I et tilfelle ble manuskriptet til en ny film publisert på nettet før filmen ble produsert, og det ble endret etter kommentarer fra publikum.

Aviser, tidsskrift og forlag har også vist stor interesse for Internett. I USA er bøker noe av det som omsettes mest via nettet. I Norge har alle de største avisene og mange tidsskrift etablert tjenester på Internett det siste året, og per i dag er nettugavene gratis. Det blir spennende å se hvilken finansieringsform som velges for fremtiden.

I Norge har også mange offentlige etater vært tidlig ute med å ta det nye mediet i bruk. I flere år har både Universitetsbibliotekenes database over bøker og Arbeidsmarkedsetatens register over ledige stillinger vært tilgjengelig . En del informasjon fra Statens informasjonstjeneste har også vært tilgjengelig lenge, og sist sommer ble ODIN etablert som en felles overbygning over statlig informasjon.

Oversikt over artikler