Programmene som brukes til å lese sider i World Wide Web (WWW) på Internett har mulighet til å lagre adresser. Dette kalles gjerne bokmerker, og er en effektiv måte for å lage en personlig samling av 'steder' på nettet som er interessante for deg. Når du har funnet en viktig side som du vil komme tilbake til en annen gang, setter du et bokmerke. Neste gang du skal lese det samme er det bare å lete det fram i menyen over bokmerker.
Adressene som brukes i WWW har vist seg å ha noen ulemper. Adressene av typen http://www.hials.no/~kt/index.html viser til en bestemt fil i en bestemt katalog på en bestemt maskin. Dette er litt lite fleksibelt. Internett er i stadig forandring, og filer og kataloger flyttes rundt. Vi støter derfor stadig på adresser som er feil, og når noe flyttes blir også bokmerkene våre feil. Det er derfor lurt å begrense bokmerkene til de 'stedene' som du oppsøker svært hyppig.
Det du må ha med i listen din over bokmerker er de viktigste søkemaskinene Det er steder i WWW som systematiserer de andre sidene. Disse stedene inneholder vanligvis ikke informasjon selv, men de har store samlinger med pekere til annen informasjon. Pekerne ordnes gjerne tematisk og i en hierarkisk trestruktur. Dette kaller vi et emnetre. En annen måte er altså å gjøre pekerne søkbare, og det kaller vi en søkemaskin. Ofte er begge disse funksjonene tilgjengelig på de samme sidene. I Norge er Origo - Index (Telenor Media) og Kvasir (Schibstednett) de to viktigste søkemaskinene. Internasjonalt er Yahoo og Alta Vista populære, men det finnes mange. På begge stedene finner du pekere til andre søkemaskiner.
Gjør det til en god vane å bruke søkemaskinene, og du vil finne det du søker på nettet med et minimum av tidsforbruk.