Midt i valgkampen kom i forrige uke nyheten om at noen hadde opprettet en falsk profil i statsministerens navn på det populære nettsamfunnet Facebook. Statssekretæren rykket ut og fortalte at det ikke var statsminister Jens Stoltenberg som hadde opprettet profilen, men i skrivende stund er den falske profilen fortsatt aktiv. Til tross for at det er kjent at den er falsk, har den altså ikke blitt fjernet.
Facebook har det siste halve året vært gjenstand for mye oppmerksomhet i tabloidpressen og andre underholdningsmedier. Tjenesten har nyhetens interesse og antall registrerte brukere øker veldig raskt. Det er ikke lett å avgjøre om Facebook har fått mye oppmerksomhet på grunn av at den har blitt så populær eller om populariteten skyldes at de som står bak har vært flinke til å bruke media for å få oppmerksomhet og dermed tiltrukket seg mange nye brukere.
Uavhengig av hva som er årsakene, har Facebook med sin popularitet og synlighet i andre medier gitt nettsamfunnene et ansikt. Nettsamfunn i ulike varianter har likevel en forholdsvis lang historie. Forløperne til dagens nettsamfunn er nesten like gamle som internett selv og internett nærmer seg faktisk 40 år. Selv om vi som oftest tenker på internett som et datanett, har de ulike tjenestene på nettet hele tiden fokusert på effektiv kommunikasjon mellom mennesker. E-post, diskusjonsforum og chatte-tjenester ble oppfunnet tidlig og var i aktiv bruk i de akademiske miljøene lenge før internett og web ble tilgjengelig for resten av oss.
I de nye webbaserte nettsamfunnene som har kommet de siste årene, er mange mekanismer for å holde kontakt med andre blitt samlet og rendyrket på ett nettsted. Den mest typiske funksjonen som egentlig definerer et nettsamfunn, er muligheten til å opprette en personlig profil som forteller om brukerens kjønn, alder og interesser og preferanser. Flere brukere kan organisere seg i grupper og dele informasjon i form av tekst, bilder og video.
De fleste av de meste kjente nettsamfunnene er bare noen få år gamle. Facebook ble lansert i 2004 av og for studenter ved Harvard-universitetet i USA. Det ble så åpnet for studenter ved andre universiteter og skoler og det siste året har det vært åpent for alle som har en gyldig e-postadresse. I sommer var det 34 millioner aktive brukere av Facebook, og nettsamfunnet var mellom de 10 mest besøkte nettstedene i USA.
Før Facebook ble verdensberømt, var MySpace det mest kjente og mest brukte nettsamfunnet. MySpace ble lansert i 2003, og profil nr 100 million ble registeret i løpet av 2006. Mediemogulen Rupert Murdocs selskap News Corporation overtok i 2005 selskapet bak MySpace for 580 millioner dollar, og det er nå over 300 ansatte som har sitt daglige virke med å drive og videreutvikle tjenesten.
I Norge er Dagbladets nettsamfunn Blink veldig populært, spesielt blant barn og ungdommer. Blink ble lansert så tidlig som i 2002 og det er nå registrert over 300.000 brukere. Blink har fått mye negativ omtale på grunn av at unge publiserer kompromitterende informasjon om seg selv. Typiske eksempler har vært festbilder med rusbruk og nakenhet som unge mest sannsynlig vil angre bittert på senere i livet.
Heller ikke alle medieoppslagene om Facebook har vært positivt ladet. Mange har kommet med advarsler om problemer og farer. Alt fra at brukerne blir avhengige av kommunikasjon via nettsamfunnene til at personlige opplysninger på nettet vil bli en trussel mot rikets sikkerhet har blitt tatt opp.
I de ulike kommunikasjonstjenestene på nettet har muligheten for å framstå anonymt eller med en fiktiv identitet vært utbredt, og de nye nettsamfunnene er ikke noe unntak i så måte. Noe av det første vi lærer barna om bruken av internett, er at de ikke skal gi fra seg personlige opplysninger som fullt navn, hjemmeadresse eller telefonnummer og at de ikke skal stole på at andre de møter på nettet er den de gir seg ut for.
Dilemmaet er at i nettsamfunnene er det de personlige opplysningene som utgjør kjernen i systemet. For å beskytte seg kan noen velge å bruke et annet navn. For å gjøre seg mer attraktiv kan det også være fristende å endre litt på noen av sine fakta. Det er jo heller ikke uvanlig i det virkelige livet å lyve på alderen sin for å få innpass i nye og for den det gjelder, attraktive miljøer.
Det er ikke uvanlig at nettsamfunnene brukes til å leke og eksperimentere med egen identitet. De unge som bruker samfunnene mest, er klar over dette og forholder seg til det. I ulike nettsamfunn og grupper vil man ha ulik kultur for hva som er akseptabelt i forholdet mellom fakta og fantasi.
Mange av dem som advarer mot bruk av nettsamfunn er opptatt av brukernes personvern. I Norge har vi en egen lov om personregister og et datatilsyn som setter krav til systemer og rutiner før de vil gi konsesjon for oppbevaring av personopplysninger. De fleste nettsamfunnene drives fra andre land og er ikke omfattet av den norske lovgivingen. Eiendomsretten til de personopplysningene som brukerne gir fra seg kan derfor bli et konfliktområde.
Facebook og andre seriøse nettsamfunn har tilsynelatende gode mekanismer for å sikre at brukeren selv bestemmer hvilke andre brukere som skal få tilgang til den detaljerte informasjonen. Også de avtalene som nettsamfunnene tilbyr sine brukere ser ut til å sikre at personopplysninger ikke skal misbrukes.
Systemene som brukes av nettsamfunnene er nyutviklede, og rask utvikling av attraktive nye funksjoner har nok høyere prioritet enn sikkerhet og testing. Tyveri av store mengder personopplysninger via datainnbrudd i nettsamfunn er derfor også et sannsynlig scenario.
Det er ikke kjent at noen av de større og seriøse nettsamfunnene selger personopplysninger direkte, men salg av reklame er en del av forretningsmodellen. Annonsesystemer på nettet velger ut annonser som passer til innholdet på den websiden de vises, og det vil være helt nærliggende for nettsamfunnene å tilby sine annonsører målrettede kampanjer mot bestemte grupper av brukere ut fra de opplysningene brukerne selv har registrert. Det er trolig at den høye forretningsmessige verdisettingen av nettsamfunn er begrunnet i potensialet i slike forretningsmodeller.
Ut fra det store antallet brukere nettsamfunnene tiltrekker seg, er det helt opplagt at slike tjenester er kommet for å bli en helt naturlig del av vår digitale hverdag. Derfor er det viktig at vi alle forstår mekanismene og lærer oss å bruke mulighetene uten å miste vår naturlige skepsis og forsiktighet. En grei tommelfingerregel er å tenke på hva du ville fortelle om deg selv til en større forsamling av kjente og ukjente mennesker.
Når det gjelder målrettet reklame tror jeg de fleste av oss vil akseptere dette og kanskje til og med sette pris på det. Jeg skulle anta at mer målrettet reklame og informasjon faktisk er å foretrekke framfor det bombardementet av for det meste uinteressante budskap som vi utsettes for til daglig.