Publisert 1. april 2025 av Kjell Inge Tomren
Slektsforskning er en populære hobby, og mange bruker mye tid på å finne dokumentasjon om sine forfedre og andre slektninger. I 2025 er det mye informasjon tilgjengelig på nettet, men det er også mange muligheter til å gjøre feil.
Vi kan bli forledet til å tro at alt om våre forfedre finnes lett tilgjengelig, men vi kan desverre ikke stole på reklamen fra kommersielle aktører som markedsfører betalte tjenester på nettet. Vi kan heller ikke stole på det andre hevder å ha funnet, for det er veldig mange som publiserer slektstre som ikke er dokumentert på grunnlag av funn i pålitelige kilder.
Hvis vi forutsetter at du skal forske på din egen slekt, så er det beste utgangspunktet å begynne med å skrive ned det du vet om dine foreldre og besteforeldre.
En oversiktlig måte å gjøre det på er å lage en enkel anetavle, og som en første begynnelse kan du gjøre det med papir og blyant. Slekt og data har et greit skjema som du kan laste ned og skrive ut.
I skjemaet skriver du det du vet om deg selv, dine foreldre, besteforeldre og eventuelt oldeforeldre. Skriv inn fullt navn for alle personene. Det er vanlig praksis for slektsforskere å skrive inn pikenavn for kvinner. Det vil vanligvis gjøre det enklere å gå videre til eldre aner. I tillegg til navn, er det viktig å få med fødselsdato og sted, samt tid og sted for dåp og datoer og sted for død og begravelse.
En viktig grunn til å starte med dine nærmeste forfedre, er at du sannsynligvis ikke vil finne noe om dem i arkivene. Personvern setter begrensninger på hva som kan publiseres om levende personer og opplysninger fra arkivene vil ikke bli offentlig før det har gått mellom 60 og 100 år. Som et eksempel kan vi nevne at den nyeste nasjonale folktellingen vi kan søke i, er fra 1920. Mer om å søke i arkiver lenger nede i denne artikkelen.
Det er også en annen viktig ting du må sette av tid til: Ta kontakt med dine eldste slektninger som lever og og snakk med dem om slekten! Det som ligger i arkivene vil ligge der for alltid og du har god tid på deg til å lete der. Men historiene og kunnskapen til de eldste i familien vil kunne gå tapt innen få år. Om du ikke tar vare på det, vil det forsvinne. Det er utrolig hvor mange detaljer de eldre kan huske. Ta kontakt med dine eldre slektninger og gjør det nå! Bruk gjerne gamle foto som utgangspunkt for samtalen, gjør notater om bildene og ta gjerne opptak av samtalen.
Et naturlig neste steg kan være å bestemme deg for hva du ønsker å finne ut av. Det vil være greit å ha noen mål for arbeidet ditt, for når du kommer i gang vil det være mange mulige valg.
Her er noe eksempler på målsettinger:
Mål kan endre seg underveis. Kanskje finner du noe veldig interessant som du ikke visste fra før, og vil forfølge det sporet videre. Jeg anbefaler at du tenker gjennom hva som er ditt mål og skriv gjerne ned det også.
Mitt mål har vært å gå bakover i tid og finne alle mine forbedre som ble oppført i folketellingen fra 1801. Alle mine aner levde i Norge, så det er ingen greiner til andre land. Pr i dag er jeg ikke helt ferdig med dette målet, men jeg mangler bare noen få personer og har dokumentert alle mine forfedre 7 generasjoner tilbake.
Jeg har også laget oversikter over etterslekt med utgangspunkt i et par av mine forfedre og på den måten funnet fram til nålevende slektninger.
I slektsforskning er det helt nødvendig å være pinlig nøyaktig. Skulle du falle for fristelsen og går videre uten å være helt sikker, så risikerer du alt du videre finner ikke har noe med din slekt å gjøre. Du må derfor sjekke kildene nøye og ha bevis på at du har funnet riktig far eller mor før du går videre og leter etter neste generasjon aner.
Det er mange ting du må lære deg for å bli en dyktig slektsforsker, så du bør være innstilt på å bruke tid på denne hobbyen og at det vil ta tid å finne det du søker.
Her er noen råd om hvordan du bør arbeide:
Arkivene lagrer dokumentasjon om hendelser fra fortiden. De viktigste kildene for slektsforskere er kirkebøkene og folketellingene. Kirkebøkene inneholder dokumentasjon av kirkelige kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjoner, vielser og begravelser. Folketellingene er oversikt over alle innbyggere i landet. Den første tellingen med navn på alle er fra 1801, og i de etterfølgende tellingene har det blitt registrert mer og mer informasjon om hver enkelt. Både folketellingene og kirkebøkene er skrevet for hånd og det er vanskelig å lese og forstå den gamle håndskriften.
Arkivverket oppbevarer alle de gamle håndskrevne protokollene og dokumentene. Dokumentene har så blitt avfotografert eller skannet og gjort det mulig å bla i de digitale kopiene. Mesteparten av materialet har i tillegg blitt skrevet av og datalagret slik at det er mulig å søke etter navn, årstall og steder uten å måtte bla fra side til side. Slik avskrift kalles for transkribering.
Det er Digitalarkivet som er vår inngang til arkivene. Vi kan både bla i de skannede kildene og søke i de transkriberte versjonene av kildene. Tilgangen til Digitalarkivet er helt gratis for alle. Inne på Digitalarkivet er det mange måter å søke på, og du må regne med en del prøving og feiling før du finner det du leter etter. Heldigvis finnes det mye god dokumentasjon om søking i Digitalarkivet.
Måten navn blir skrevet på varierer mye i kildene. Du vil oppdage at både navn på personer og stedsnavn blir skrevet på mange ulike måter. For over 100 år siden var det heller ikke vanlig å bruke slektsnavn slik som vi gjør i dag. Å bruke slektsnavn ble først vanlig i byene. På landsbygda hadde folk fornavn som de fikk ved dåpen og så ble de registrert med sin fars navn som -sen og -datter og så ble det vanligvis notert et gårdsnavn. Først i 1923 ble det vedtatt en egen navnelov og da ble alle pålagt å velge et slektsnavn som etternavn, og skrivemåten ble også standardisert. På 1900-tallet var det vanlig at kvinner som giftet seg byttet til sin ektemanns etternavn.
Jeg tenker vi er utrolig heldige at vi alle har gratis tilgang til så rike kilder. «Alle» ressurser er tilgjengelig rett under fingertuppene våre. Vi kan gjøre slektsforskning fra hjemmekontoret, fra hytta, fra båten eller hvor du måtte like å være. Tilgangen til kildene i Digitalarkivet har gjort det mye enklere å finne dokumentasjon om de som levde før oss, men det er fortsatt utfordringer med å tolke kildene og finne pålitelig dokumentasjon. I tillegg til kirkebøker og folketellingar har Digitalarkivet etter hver fått flere andre kilder: Døde fra folkeregisteret, emigrasjonsprotokoller, fanger under 2. verdenskrig, registeret over krigsseilere og henvisninger til saker i landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig.
De fleste kildene i Digitalarkivet har sperrefrist, og det begrenser hva vi kan finne ut om nyere hendelser. Men ofte har våre slektninger blitt omtalt i aviser eller bøker og Nasjonalbiblioteket har kopier at alle trykte kilder som har blitt publisert. Ved å søke i Nasjonalbiblioteket kan vi finne hendelser nærmere vår egen tid. Det er spesielt bygdebøker og aviser er interessante for slektsgranskere.
Byygdebøkene er en gammel tradisjon i Norge, og i nyere bygdebøker er det forsøkt å gi en oversikt over alle som har bodd i den aktuelle bygda. Det er derfor stor sannsynlighet for å finne fakta om dine forfedre i en bygdebok. Det er varierende kvalitet på bygdebøkene, og de nyere er vanligvis mer detaljerte og har høyere kvalitet enn de eldre. Vi må likevel alltid huske på at bygdebøkene er sekundære kilder og at vi bør søke å få alle opplysninger bekreftet ved å søke primærkildene.
De siste hundre årene har det vært vanlig å annonsere viktige familiebegivenheter i aviser. Dødsannonser er velkjent, men også opplysninger om forlovelser, lysinger og annonsering av bryllup har ofte blitt omtalt i avisene, og vi kan altså finne slike opplysninger ved å søke i Nasjonalbiblioteket.
Sosiale medier har gjord det veldig enkelt å komme i kontakt med andre med interesse for slekten. Selvom du ikke vet navnet på de slektningene som lever nå, så finnes det mange muligheter for å opprette kontakt. Grupper for slektsforskere er en opplagt mulighet, men det finnes mange andre. Det finnes grupper for de som kommer fra ulike steder og det er ikke uvanlig at etterkommere av bestemte personer blir etterlyst i slike grupper. Grupper for etterkommere etter bestemte personer finnes også. Å legge ut kopier av gamle bilder er også en populær aktivitet. Familebilder, klassebilder, konfirmasjonsbilder og andre typer gruppebilder er populære og kommentarer og diskusjoner vil ofte handle om hvem som er på bildene og hvem som er slekt. Kanskje har du selv også bilder av noen av dine forfedre som kan brukes til å komme i kontakt med andre etterkommere av de samme. Og når kontakt først er opprettet, er gjerne samarbeid og deling neste steg. I tillegg til sosiale medier er selvsagt telefon og epost også fortsatt brukbare kommunikasjonskanaler.
Et slektsprogram kan hjelpe deg å holde orden på dataene dine. Det finnes mange å velge mellom, så det er lurt å gjøre litt forarbeid før man velger program. Jeg vil anbefale at du prøver ut forskjellige programmer og se hva som passer dine behov og hva du liker.
histreg.no er nettadressen til Historiske befolkningsregister, HBR. Noen ganger når du søker etter slekt på nettet, kan du få treff i histreg.no. Hvis du trykker på HBR-kappen på en oppføring i Digitalarkivet kommer du også til en personprofil i histreg.no.
Hvis du er riktig heldig, vil du finne en fullstendig oversikt over livsløpet til personen og lenker til foreldre, søsken, ektefelle(r) og barn.
Men, du kan også riskere at det det er feil i den informasjonen du finner. Den vanligste feilen er at opplysninger om flere personer har blitt slått sammen til en personprofil. Slike feil oppstår vanligvis på grunn av algoritmer som lenker sammen opplysninger om ulike personer.
Det er vanligvis ganske enkelt å rette opp feilene, men det må gjøres av noen som har tilgang til å redigere. Det har jeg, og jeg kan hjelpe deg med å rette feil. Send en melding til kitomren (at) gmail (dot) com, helst med en lenke til den feilaktige personprofilen, så kan jeg korrigere feilen for deg.
Jeg har vært interessert i slektsregistrering i mer enn 50 år, og de siste årene har jeg brukt historisk befolkningsregister aktivt.
Jeg syns det er veldig mange fordeler ved å arbeide på den måten.
De viktigste poengene er:
Jeg har laget en presentasjon og lagt den på YouTube. Jeg forteller om hvorfor jeg driver med slektsgransking og hvorfor jeg mener det er lurt å bruke histreg.no, HBR til å systematisere det vi finner i kildene om de som har levd i Norge før oss.