Det siste halvåret har vi sett en sterk nedgang i børsverdien til de såkalte .com-selskapene over hele verden. Den siste uken har det vært tilløp til panikk. For bare et år siden var inntrykket det stikk motsatte, og mange trodde at vi var inne i en ny tidsalder der internett hadde opphevet de økonomiske lovene. De som da var skeptiske har nå fått rett, og vi har fått sunnere økonomiske tilstander i internett-bransjen. Den underliggende tekniske utviklingen vil fortsette nesten upåvirket av de økonomiske svingningene.
Vekselvirkningen mellom teknologi og økonomi er kompliserte sammenhenger som forskere over hele verden forsøker å finne ut av. Jeg vil likevel i denne artikkelen, fra mitt ståsted innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, forsøke å analysere de teknologiske trendene og se på noen konsekvenser for økonomisk virksomhet.
Den moderne datamaskin er en drøyt 50 år gammel oppfinnelse, og som teknologi betraktet kan den ikke beskrives som annet enn en ubetinget suksess. Det er også historien om hvordan data- og kommunikasjonsteknologi har erobret verden.
De første datamaskinene kommuniserte bare med ekspertene som hadde konstruert, bygget og programmert dem, men etter hvert som informasjonssystemene ble tatt i bruk i kommersielle virksomheter som forsikringsselskaper og banker, ble det utviklet nettverk av terminaler som gjorde det mulig for tusenvis av brukere å få tilgang til de samme informasjonsressursene samtidig.
Den personlige datamaskinen PCen ble oppfunnet omkring 1975, midtvegs i datahistorien. Det store gjennombruddet for PCen kom med IBMs standardisering av maskinvaren i 1981 og Microsofts standardisering av operativsystemet MS-DOS og det grafiske brukergrensesnittet Windows. Med PCen ble kontorautomasjon med tekstbehandling og regnearkmodeller tilgjengelig for administrativt ansatte i de fleste organisasjoner. Lokale nettverk på arbeidsplassen sørget for at PC-brukerne kunne dele informasjon, og i større organisasjoner som fortsatt hadde sine sentrale datamaskiner, ble lokalnettene knyttet til sentralmaskinen slik at alle brukerne kunne fortsette å bruke de samme informasjonssystemene.
Etter at PCene hadde erobret kontorene, var de klare til å innta hjemmene. Samtidig hadde internett utviklet seg fra et vanskelig tilgjengelig informasjonsnettverk for vitenskapelig ansatte ved universiteter verden over til en brukervennlig kommersiell tjeneste som gjorde det mulig for alle å innhente informasjon og utveksle elektronisk post. I Norge kom derfor PCene og internett inn i hjemmene samtidig. Og selv om nyttetjenester som tekstbehandling og nettbank står for en del av bruken, er hjemmePCen i det alt vesentligste et underholdningssenter.
Informasjonssystemer som utvikles i dag forutsetter at brukerne har PCer som er koblet til internett, og vi er midt inne i en ny teknologisk trend der samspillet mellom en kraftig PC hos brukeren og kommunikasjon over internett skaper helt nye løsninger.
Et dataspill er i utgangspunktet et program som bare kjørerer på spillerens PC, men moderne dataspill er laget for å kunne spille i nettverk. Standardisert teknologi for kommunikasjon sørger for at mange spillere over hele kloden kan bevege seg og samhandle i den samme dataskapte virkeligheten i sann tid. I tillegg til selve spillet finnes det sentrale løsninger hos produsenten eller frittstående tjenesteytere der spillerne kan kommunisere for å definere spillereglene, sette sammen lag og utveksle erfaringer. For bare få år siden var slike løsninger fantasier som hørte hjemme i sciens fiction-litteraturen. Nå er det virkelighet. Det er verdt å merke seg at brukerne av disse systemene, altså våre tenåringsbarn eskalerer svært bratte læringskurver og at det faktisk utvikles ny terminologi i så hurtig tempo at vi kan snakke om nye spåk. Denne type løsninger åpner derfor svært store muligheter for nettbasert opplæring og undervisning. Norsk nettskole i Volda har i dag elever over hele verden og lærere over hele landet, og de har et fint utgangspunkt for å utvikle nye løsninger for fjernundervisning.
Den mye omtalte Napster er et annet svært interessant eksempel på en ny anvendelse. Napster er en meget populær tjeneste for utveksling av musikkfiler på nettet, og platebransjen har fått støtte i rettsapparatet for at Napster bidrar til ulovlig kopiering av materiale som er beskyttet av opphavsrettigheter. Jeg vil la diskusjonen om opphavsretten ligge i denne omgang, og heller se på konseptet Napster. På samme måte som dataspillene, er Napster et system som utnytter både den enkelte brukers PC og en sentral database. PCene brukes til å lagre musikkfiler mens den sentrale databasen holder rede på hvor filene er lagret. Utvekslingen av filene foregår direkte mellom PCene etter at den som ønsker en fil har søkt i databasen og funnet ut hvilke andre brukere som har den tilgjengelig. Forutsetningene er at alle brukerne stiller sin PC og linjekapasitet til disposisjon for de andre brukerne og selv får tilgang til andres ressurser. Konseptet ligner mye på den måten hele internett ble drevet på i den første ikke-kommersielle fasen. Da stilte alle aktørene ressurser til disposisjon for fellesskapet. Napster har fått så mange brukere og dermed så mye oppmerksomhet, at det helt sikkert vil dukke opp mange nye tjenester som bygger på de samme prinsippene, og "napsterisering" diskuteres i fagpressen mellom annet for innkjøpsportaler.
Innkjøpsportaler er nettsteder som forenkler samhandlingen mellom innkjøpere og tilbydere i et profesjonelt marked. Både innenfor offentlig sektor og i de ulike bransjene etableres det nå mange slike elektroniske markedsplasser, og vi ser at også lokale aktører er i gang med både utviklingsprosjekter og løsninger. Det er de store innkjøperne som har vært pådrivere og først ute med sine løsninger, men det vil nok dukke opp mange konkurrerende tjenester. I en slik konkurranse er det sannsynlig at de som klarer å skape vinn-vinn-løsninger som er attraktive både for selgere og kjøpere vil vinne fram med sin løsning.
Ved å se tilbake på databransjens 50-årige historie blir man ydmyk i forhold til det å spå om den videre utvikling, for denne korte historien er full av eksempler på store og sentrale aktører som har vært så overbevist om sine egne løsningers fortreffelighet at de ikke klarte å ta hensyn til de nye trendene. Bransjen er også preget av at det til stadighet dukker opp nye trender som alltid får mye oppmerksomhet. Det viser seg likevel alltid etter et år eller to at det heller ikke denne gangen var løsningen på alle problemene. Noen trender er likevel så tydelige at det er stor enighet om at de vil sette sitt preg på morgendagens informasjonsløsninger, og mobilitet og stadig økende båndbredde er viktige stikkord.
Mobiltelefonen har i de nordiske landene fått stor utbredelse og på få år blitt en selvfølgelig del av våre liv, både privatliv og arbeidsliv, og den har også bidratt til å viske ut skillene mellom de to. Tale er fortsatt den dominerende tjenesten, men det har overrasket mange at tekstmeldinger og andre tilleggstjenester som ringelyder og logoer har blitt store forretningsområder i seg selv. Det viser oss konturene av det nye mobile internettet, og det er ikke bare mobiliteten som er viktig. Når vi sammenligner handel på internett med handel via mobiltelefonen, ser vi at det er grunnleggende forskjeller. For å gjennomføre en handel på nettet, må kunden registrere opplysninger om seg selv i hver ny butikk og velge en ofte kostbar betalingsform for hvert kjøp. Alle som har forsøkt vet at det er en omstendelig prosess der kjøpelysten rett og slett kan forsvinne. Kjøp via mobil foregår på en helt annen måte. Kunden er registrert en gang for alle hos sin mobiloperatør, og alle betalingene kommer på samme regning eller avregning fra operatøren. Mobilhandel er så mye enklere at det synes opplagt at det vil bli en sikker vinner, og det ser ut til at det er mye lettere for innholdsleverandørene å få betalt for innhold levert til mobiltelefoner enn for innhold som leveres til PCer.
PCer, internett og mobiltelefoner er for meg beviser på at åpne standarder alltid vil vinne. Den gode sirkelen der standarder skaper mange tilbyder, konkurranse og billige produkter i et økende marked er en utrolig drivkraft for innovasjon. De teknologiske løsningene for datakommunikasjon på internett er nå i ferd med å konkurrere ut det gamle telefonnettet, og om noen år vil tale bare være en av mange tjenester på internett. Det er sannsynlig at det samme vil skje med de andre spesialnettene vi i dag har for distribusjon av radio- og TV-sendinger. Slagordet "internett over alt og alt over internett" slår til i en grad som overrasker selv oss entusiastene. Neste generasjons oppkobling til internett for privatpersoner vil gi økt båndbredde, fast pris uavhengig av bruk, og brukerne vil være påkoblet hele tiden. Den økte båndbredden åpner muligheter for nye multimedia-tjenester, og vi ser tydelige tegn på at de store innholdsleverandørene går sammen med de store aksessleverandørene for å skape lukkede nett. Jeg tror at de som satser på å lukke kundene sine inne, før eller senere vil tape. Åpne nett er en forutsetning for konkurranse mellom innholdsleverandørene, og jeg tror den beste strategien både for innholdsleverandører og alle oss andre er å se på åpen kommunikasjon og konkurranse som rammebetingelser for den virksomheten vi driver.